mandag 25. januar 2010
Sametinget - Sámediggi
Samene er en del av det Norske folk. De er som vanlige mennesker vi treffer i hverdagen, de har en egen spennende kultur og en historie som er blitt preget med harde og vanskelige hendelser.
Norge er en flernasjonal stat som vil si at vi har flere nasjoner i landet, deriblant finner vi samene. Samene har levd i Norge siden vikingene var og herjet i landene i Norden og lenge før Norge ble en nasjonalstat. Dette gjør at vi i Norge har fått ansvaret på å sørge for at vi tar vare på og beskytte de samiske tradisjonene, kulturen, og språket deres. Men før den tid prøvde vi å ”slette” den samiske arven og la samenes kultur falle for kirken og kristendommen.
Det tok mange år får den norske staten tok ansvar for handlingene som hadde rammet samene. I midten av 1900tallet skjedde det endelig endringer for samene. Det fikk godkjent et samisk undervisningsspråk for deres barn. I slutten av 1900tallet når Alta-Kautokeino opprøret skapte en konflikt som handlet om samenes rettigheter. En av de viktigste følgene av denne hendelsen var at samene ble offisielt anerkjent som en urbefolkning som hadde rett til å bo på norsk jord og ha rettigheter.
Sametinget er en nasjonal og folkevalgt forsamling for samer som holder til i Norge. Her jobber de med å bygge opp samenes politiske stilling og få en mer rettferdig behandling av det samiske folkesalget. Sametinget er ulikt fra Stortinget fordi de ikke er knyttet til ett bestemt sted som kommune eller fylke. Sametingets dagligleder er sametingsrådet som ledes der igjen styres av sametingspresidenten. Det er ganske likt Stortinget som styres av statsministeren. Hovedadministrasjonen og parlamentsbygningen befinner seg i Karasjok. Sametinget har også kontor i Kautokeino, Nesseby, Tromsø, Tysfjord, Harstad og Snåsa.Sametinget blir styrt etter det parlamentariske prinsipp, hvor samene baserer virksomheten med stor tillit til plenum. Sametinget er sagt å være et slags politisk verktøy som skal gi samene ett sterkere bånd om politisk stilling og sørge for at de får en rettferdig behandling og en ærefull respekt for de eldgamle tradisjonene. Sametinget styres etter det parlamentiske prinsipp, som vil si at Sametingsrådet må ha tillitt fra flertallet av Sametinget. Sametinget er underlagt Stortinget og må forholde seg til vedtakene som gjøres der, men har også mulighet til å bestemme saker som har med samenes hverdag og befolkning. Det gjelder for det meste utdanning, språk, næring og kultur og hvert år deler Sametinget ut rundt 85 millioner kroner til de forskjellige sakene innenfor samisk kultur, næring, språk og utdanningsformål.
Sametinget 12.juni(1987) vedtok sameloven(Lov om sametinget og andre samiske rettsforhold). Loven sier at det skal være ett direkte valg til Sametinget, og det skal foregå på samme måte som det norske stortingsvalget, som holdes hvert fjerde år. Første sametingsvalgt ble holdt på høsten i 1989, og det første sametinget ble erklært for offisielt åpnet av vår kjære kong Olav V i oktober samme året.
I 2009 kom det en ny valgordning til sametingsvalget. Den gikk ut på at både antallet i valgkretsene og antall representanter skulle reduseres. I tillegg ble mandatfordelingen i de forskjellige valgkretsene basert på det antallet som var innført i valgmannstallet. Ved sametingsvalget som ble holdt i 2005 ble det for første gang ett kvinnelig flertall i styret. Det ble valgt 22 kvinner som da utgjorde 51% av representantene. Sametinget består av 39 representanter som blir valgt fra sju forskjellige valgkretser. Alle som har blitt registrert i Sametingets valgmannstall kan avgi sin stemme i sametingsvalget, det vil si hvis de er myndige(18år). Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år valgåret, har rett til å registrere seg her. Alle kan kreve å bli innført i samemanntallet hvis de har gitt en erklæring om at de oppfatter seg selv som same. Det kan en gjøre om en har samisk som hjemmespråk eller har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk hjemmespråk. Det samme hvis en er barn av person som står eller har stått i manntallet.
Valgkomiteen behandler saka der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg i eller utenfor Sametinget. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Komitémøtene blir holdt i dagene like før plenumsmøtene.
Plan- og finanskomiteen holder orden på budsjettsaker, årsmeldinger, sametingsplanen og andre planer, retningslinjer for støtteordninger, likestillingssaker, og saker som omhandler samiske rettigheter og urfolksrettigheter samt saker om internasjonale forhold.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen har saker som angår de mer verdslige, som angår barnehager, skolefritidsordninger, grunn- og videregående opplæring, og høyere utdanning og forskning. I tillegg behandler komiteen saker som angår barns og unges oppvekstvilkår generelt, familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen.
Næring- og kulturkomiteen har saker om næringsvirksomhet som reiseliv, reindrift, landbruk, fiskeri, fangst, kombinasjonsnæringer, havbruk og laksefiske. I tillegg tar de også saker som angår olje og energi, samferdsel og infrastruktur, kultur, kirke, kulturminner og miljøvern, distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner.
I 2000 ble Samisk parlamentarisk råd opprettet som en samarbeidsordning av Norges, Sveriges og Finlands sameting. Deres oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene ved landegrensene. Samisk parlamentarisk råd skal være en fellesorganisasjon som støtter samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene. Sametinget i plenum oppnevner syv sametingsrepresentanter til Samisk parlamentarisk råd.
Sametingsrådet er på en side som regjeringen vi har i stortinget. De som er valgt til å styre i sametingsrådet er de som har fått flertallet i Sametingets plenum, de er dem som står for den daglige politiske virksomheten. Rådet møtes rundt 10-12 ganger i året, på møtene legger de frem og diskuterer saker for Sametingets plenum. De styrer med saker som gjelder fordeling i budsjettet, tiltakene på følgende års statsbudsjett, sametingets årsmelding, hovedsretningslinjer for sametinget tillskuddsordning og diverse andre saker som etter egenvurdering i Sametingsrådet bør diskuteres. I tillegg til å legge frem saker om ulike politikkområder etter behov, og på en rekke områder der anledningen er til å fatte ett endelig vedtak.
Tilskuddstyret er ansvarlig for de fonds- og tilskuddsordninger som Sametingets plenum har diskutert og vedtatt. Styret tar hånd om blant annet Samisk utviklingsfond og Samisk kulturfond. I tillegg en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling, opplæring, språk og kulturminnevern og helse- og sosialtjenester. Sametinget i plenum bevilger årlig virkemidler som til styrets disposisjon. Det er syv medlemmer som er valgt av og blant Sametingets representanter.Kontrollkomiteen skal sørge for å utføre parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Kontrollkomiteen avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding.
Språkstyret har tre nordsamiske, en sørsamisk og en lulesamisk representant. Bakgrunn for oppnevningen har blant annet vært å få en vid sakskjennskap og å dekke språkområdene både geografisk og etter alle språkgrupper så langt det har latt seg gjøre.
http://ndla.no/nb/node/7877/menu398
http://www.ung.no/sam/248_S%C3%A1mediggi_-_Sametinget.html
http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=83&MId1=3&back=1
Partiene
Ved sametingsvalgene stiller blant annet disse partiene med lister i en eller flere valgkretser:
Det norske Arbeiderparti
Badjeolbmuid Listu
Finnmarkslista
Fremskrittspartiet
Høyre
Johttisápmelaččaid Listu
Kautokeino Fastboendes Liste
Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste
Norske Samers Riksforbund
Várjjat Sámeálbmot Lihttu (NSR ja SáB oktasašlistu)
Salten sameforening-NSR
Samefolkets parti
Samenes Folkeforbund
Samer bosatt i Sør-Norge
Samisk Rød Valgallianse
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti/Sosialistalaš Gurotbellodat
Venstre
Åarjel læstoe
http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=83&MId1=3&back=1
Norge er en flernasjonal stat som vil si at vi har flere nasjoner i landet, deriblant finner vi samene. Samene har levd i Norge siden vikingene var og herjet i landene i Norden og lenge før Norge ble en nasjonalstat. Dette gjør at vi i Norge har fått ansvaret på å sørge for at vi tar vare på og beskytte de samiske tradisjonene, kulturen, og språket deres. Men før den tid prøvde vi å ”slette” den samiske arven og la samenes kultur falle for kirken og kristendommen.
Det tok mange år får den norske staten tok ansvar for handlingene som hadde rammet samene. I midten av 1900tallet skjedde det endelig endringer for samene. Det fikk godkjent et samisk undervisningsspråk for deres barn. I slutten av 1900tallet når Alta-Kautokeino opprøret skapte en konflikt som handlet om samenes rettigheter. En av de viktigste følgene av denne hendelsen var at samene ble offisielt anerkjent som en urbefolkning som hadde rett til å bo på norsk jord og ha rettigheter.
Sametinget er en nasjonal og folkevalgt forsamling for samer som holder til i Norge. Her jobber de med å bygge opp samenes politiske stilling og få en mer rettferdig behandling av det samiske folkesalget. Sametinget er ulikt fra Stortinget fordi de ikke er knyttet til ett bestemt sted som kommune eller fylke. Sametingets dagligleder er sametingsrådet som ledes der igjen styres av sametingspresidenten. Det er ganske likt Stortinget som styres av statsministeren. Hovedadministrasjonen og parlamentsbygningen befinner seg i Karasjok. Sametinget har også kontor i Kautokeino, Nesseby, Tromsø, Tysfjord, Harstad og Snåsa.Sametinget blir styrt etter det parlamentariske prinsipp, hvor samene baserer virksomheten med stor tillit til plenum. Sametinget er sagt å være et slags politisk verktøy som skal gi samene ett sterkere bånd om politisk stilling og sørge for at de får en rettferdig behandling og en ærefull respekt for de eldgamle tradisjonene. Sametinget styres etter det parlamentiske prinsipp, som vil si at Sametingsrådet må ha tillitt fra flertallet av Sametinget. Sametinget er underlagt Stortinget og må forholde seg til vedtakene som gjøres der, men har også mulighet til å bestemme saker som har med samenes hverdag og befolkning. Det gjelder for det meste utdanning, språk, næring og kultur og hvert år deler Sametinget ut rundt 85 millioner kroner til de forskjellige sakene innenfor samisk kultur, næring, språk og utdanningsformål.
Sametinget 12.juni(1987) vedtok sameloven(Lov om sametinget og andre samiske rettsforhold). Loven sier at det skal være ett direkte valg til Sametinget, og det skal foregå på samme måte som det norske stortingsvalget, som holdes hvert fjerde år. Første sametingsvalgt ble holdt på høsten i 1989, og det første sametinget ble erklært for offisielt åpnet av vår kjære kong Olav V i oktober samme året.
I 2009 kom det en ny valgordning til sametingsvalget. Den gikk ut på at både antallet i valgkretsene og antall representanter skulle reduseres. I tillegg ble mandatfordelingen i de forskjellige valgkretsene basert på det antallet som var innført i valgmannstallet. Ved sametingsvalget som ble holdt i 2005 ble det for første gang ett kvinnelig flertall i styret. Det ble valgt 22 kvinner som da utgjorde 51% av representantene. Sametinget består av 39 representanter som blir valgt fra sju forskjellige valgkretser. Alle som har blitt registrert i Sametingets valgmannstall kan avgi sin stemme i sametingsvalget, det vil si hvis de er myndige(18år). Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år valgåret, har rett til å registrere seg her. Alle kan kreve å bli innført i samemanntallet hvis de har gitt en erklæring om at de oppfatter seg selv som same. Det kan en gjøre om en har samisk som hjemmespråk eller har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk hjemmespråk. Det samme hvis en er barn av person som står eller har stått i manntallet.
Valgkomiteen behandler saka der Sametingets plenum skal gjøre vedtak om valg i eller utenfor Sametinget. Alle Sametingets representanter er medlem av en av de tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling til Sametinget i plenum. Komitémøtene blir holdt i dagene like før plenumsmøtene.
Plan- og finanskomiteen holder orden på budsjettsaker, årsmeldinger, sametingsplanen og andre planer, retningslinjer for støtteordninger, likestillingssaker, og saker som omhandler samiske rettigheter og urfolksrettigheter samt saker om internasjonale forhold.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen har saker som angår de mer verdslige, som angår barnehager, skolefritidsordninger, grunn- og videregående opplæring, og høyere utdanning og forskning. I tillegg behandler komiteen saker som angår barns og unges oppvekstvilkår generelt, familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen.
Næring- og kulturkomiteen har saker om næringsvirksomhet som reiseliv, reindrift, landbruk, fiskeri, fangst, kombinasjonsnæringer, havbruk og laksefiske. I tillegg tar de også saker som angår olje og energi, samferdsel og infrastruktur, kultur, kirke, kulturminner og miljøvern, distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner.
I 2000 ble Samisk parlamentarisk råd opprettet som en samarbeidsordning av Norges, Sveriges og Finlands sameting. Deres oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene ved landegrensene. Samisk parlamentarisk råd skal være en fellesorganisasjon som støtter samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene. Sametinget i plenum oppnevner syv sametingsrepresentanter til Samisk parlamentarisk råd.
Sametingsrådet er på en side som regjeringen vi har i stortinget. De som er valgt til å styre i sametingsrådet er de som har fått flertallet i Sametingets plenum, de er dem som står for den daglige politiske virksomheten. Rådet møtes rundt 10-12 ganger i året, på møtene legger de frem og diskuterer saker for Sametingets plenum. De styrer med saker som gjelder fordeling i budsjettet, tiltakene på følgende års statsbudsjett, sametingets årsmelding, hovedsretningslinjer for sametinget tillskuddsordning og diverse andre saker som etter egenvurdering i Sametingsrådet bør diskuteres. I tillegg til å legge frem saker om ulike politikkområder etter behov, og på en rekke områder der anledningen er til å fatte ett endelig vedtak.
Tilskuddstyret er ansvarlig for de fonds- og tilskuddsordninger som Sametingets plenum har diskutert og vedtatt. Styret tar hånd om blant annet Samisk utviklingsfond og Samisk kulturfond. I tillegg en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling, opplæring, språk og kulturminnevern og helse- og sosialtjenester. Sametinget i plenum bevilger årlig virkemidler som til styrets disposisjon. Det er syv medlemmer som er valgt av og blant Sametingets representanter.Kontrollkomiteen skal sørge for å utføre parlamentarisk kontroll og styringskontroll over virksomheten som finansieres over Sametingets budsjett. I dette ligger også å kontrollere Sametingets årsregnskap og eventuelle merknader til regnskapet fra Riksrevisjonen. Kontrollkomiteen avgir innstilling til Sametingets plenum i saker den tar opp til behandling, enten som en egen sak eller gjennom komiteens årsmelding.
Språkstyret har tre nordsamiske, en sørsamisk og en lulesamisk representant. Bakgrunn for oppnevningen har blant annet vært å få en vid sakskjennskap og å dekke språkområdene både geografisk og etter alle språkgrupper så langt det har latt seg gjøre.
http://ndla.no/nb/node/7877/menu398
http://www.ung.no/sam/248_S%C3%A1mediggi_-_Sametinget.html
http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=83&MId1=3&back=1
Partiene
Ved sametingsvalgene stiller blant annet disse partiene med lister i en eller flere valgkretser:
Det norske Arbeiderparti
Badjeolbmuid Listu
Finnmarkslista
Fremskrittspartiet
Høyre
Johttisápmelaččaid Listu
Kautokeino Fastboendes Liste
Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste
Norske Samers Riksforbund
Várjjat Sámeálbmot Lihttu (NSR ja SáB oktasašlistu)
Salten sameforening-NSR
Samefolkets parti
Samenes Folkeforbund
Samer bosatt i Sør-Norge
Samisk Rød Valgallianse
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti/Sosialistalaš Gurotbellodat
Venstre
Åarjel læstoe
http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=83&MId1=3&back=1
Abonner på:
Innlegg (Atom)
